«Tjen ingen annen enn Gud!» Jeg bringer advarsler og et gledelig budskap til dere fra Ham,

Tilbake til Gud går ferden. Han makter alle ting.

Det er intet krek på jorden unntatt at dets underhold påligger Gud. Han vet hvor det er og hvor det bor. Alt er klart foreskrevet.

Om Vi utsetter straffen for dem til en viss tid, så sier de: «Hva holder den tilbake?» Sannelig, den dag den kommer, kan den ikke holdes borte fra dem, og det de drev ap med, vil ringe dem inn.

Og gir Vi ham velstand etter at trengsel rammet ham, så sier han: «Det onde har veket bort fra meg!» – glad og pralende.

Kanskje lar du noe av det som er åpenbart for deg ligge, og føler deg av den grunn beklemt i hjertet, fordi de sier: «Hvorfor er det ikke sendt ned til ham en skatt? Hvorfor er det ikke kommet en engel sammen med ham?» Men du er bare en advarer. Gud har hånd om alle ting.

Hvis de ikke etterkommer dette overfor dere, så vit at det som er åpenbart, er med Guds visdom, og at det er ingen Gud uten Ham. Vil dere da ikke gi dere inn under Ham?

Disse er det som ikke har annet i vente i det hinsidige enn Ilden. Det de har prestert her er intet verdt, alt de har gjort er fåfengt.

Hvem er større i urett enn dem som dikter opp løgn om Gud? Disse vil bli fremstilt for Herren, og vitnene vil si: «Disse er det som løy mot Herren.» Guds forbannelse vil hvile over de urettferdige,

De kunne ikke forpurre noe på jorden, og de har ingen som tar seg av deres sak, utenom Gud. Dobbelt straff kan de vente! Ikke kunne de høre, og ikke kunne de se!

Disse er uten tvil de største tapere i det hinsidige.

Det er med de to grupper som med en blind og døv, og en som ser og hører. Kan de vel settes likt? Vil dere da ikke tenke etter?

så dere ikke skal tilbe noen annen enn Gud! Jeg frykter en smertelig dags straff for dere!»

Noa svarte: «Hør, mitt folk! Hva mener dere? Hvis jeg holder meg til klar beskjed fra min Herre, og Han har sendt meg en nådegave som unngår deres blikk, skulle vi da påtvinge dere dette mot deres vilje?

Mitt folk, hvem kan vel hjelpe meg overfor Gud, om jeg viste dem bort? Vil dere da ikke tenke etter?

De sa: «Noa, du krangler med oss i det vide og brede. Så kom da med det du truer oss med, om du taler sant.»

Mine gode råd, om jeg prøvde å råde dere, ville ikke gagne dere, hvis Gud vil la dere fare vill. Han er deres Herre, og til Ham bringes dere tilbake.»

Noa ble inspirert dette: «Ingen av ditt folk vil komme til troen, unntatt de som allerede tror. Bli ikke fortvilet over det de gjør!

Og han laget Arken. Hver gang folkets ledere gikk forbi, hånet de ham, og han svarte: «Om dere håner oss nå, så vil vi håne dere på samme måte,

Når så vår beslutning ble iverksatt og vannet fløt over, sa Vi: «Ta om bord et par av alt, og din familie, unntatt den mot hvem ordet er utgått, og dem som tror.» Men det var få som trodde sammen med ham.

Og den drev rundt med dem i fjellhøye bølger, og Noa ropte til sin sønn som stod avsides: «Min sønn, kom om bord til oss! Bli ikke hos de vantro!»

Det lød: «Jord, oppsluk ditt vann! Himmel, hold inne!» Og vannet sank. Beslutningen var fullført, og Arken kom til ro på fjellet al-Dsjudi. Og det lød: «Bort med de urettferdige!»

Han sa: «Noa, han hører ikke til dine. Han står for en urett handling. Snakk ikke til meg om noe du ikke har greie på. Jeg formaner deg, at du ikke må bli en dåre.»

Det lød: «Noa, gå fra borde med Vår fred og velsignelse over deg, og over de folk som hvis opphav er med deg. Det vil være folk som Vi lar utfolde seg, men så vil en smertelig straff fra Oss gripe dem.»

Til folket Ad sendte Vi deres bror Hod, og han sa: «Hør, mitt folk, tjen Gud! Dere har ingen annen gud enn Ham! Dere bare dikter opp!

Mitt folk, be Herren om tilgivelse og omvend dere til Ham, så vil Han sende over dere rikelig regn fra oven, og legge styrke til deres styrke! Vend dere ikke bort som syndere!»

Vi har ikke annet å si enn at en av våre guder må ha slått deg med noe ondt.» Da svarte han: «Jeg tar Gud til vitne, og vær dere vitner at jeg intet har å gjøre med deres medguder utenom Ham.

Jeg forlater meg på Gud, min Herre og deres Herre! Det finnes ingen skapning som ikke Han holder i luggen. Herren holder rett kurs.

Da Vår beslutning ble iverksatt, reddet Vi Hod og dem som trodde med ham ved Vår nåde. Vi reddet dem fra en slem straff.

De ble forfulgt av forbannelse i denne verden. Og på oppstandelsens dag: «Ad har fornektet sin Herre! Bort med Ad, Hods folk!»

De svarte: «Hør, Salih, vi stilte forhåpninger til deg før dette. Skal du nå forby oss å tilbe det våre fedre tilbad? Vi huser sannelig stor tvil om det du kaller oss til!»

Mitt folk, dette er en kamelhoppe som tilhører Gud, som et tegn for dere. La den fritt beite på Guds jord og gjør den intet ondt, ellers vil en overhengende straff ramme dere.»

Da Vår beslutning ble iverksatt, reddet Vi Salih og dem som trodde med ham ved en nåde fra Oss fra ydmykelsen på hin dag. Herren, Han er den Sterke, den Mektige.

som om de aldri hadde levd der i beste velgående. Thamod fornektet sin Herre: «Bort med Thamod!»

Da han så at de ikke forsynte seg, fikk han en fremmedfølelse og fryktfølelse overfor dem. Men de sa: «Frykt ikke, vi er sendt til Lots folk.»

Da sa hun: «Trøste meg, skal jeg føde barn når jeg er en gammel kone, og denne mannen min er en olding? Dette var sannelig en merkelig ting.»

Da skrekken forlot Abraham, og han fikk del i det gledelige budskap, begynte han å diskutere med oss om Lots folk.

«Abraham, bry deg ikke med dette! Herrens beslutning foreligger, og det vil overgå dem en straff som ikke kan avvendes.»

Folket kom strømmende til, og de hadde tidligere forøvet ondt. Han sa: «Mitt folk, se her er mine døtre! De er mer passende for dere! Vis gudsfrykt, bring ikke skam over meg når det gjelder mine gjester! Finnes det da ikke en rettsindig mann blant dere?»

Da sa han: «Om jeg bare hadde hatt makt å sette opp mot dere, eller kunne ta tilflukt til et fast støttepunkt.»

Da Vår beslutning ble iverksatt, snudde Vi opp ned på byen, og lot teglstein med Herrens merke

Til folket i Midian sendte Vi deres bror Shoaib, og han sa: «Hør, mitt folk, tjen Gud! Dere har ingen annen gud enn Ham! Snyt ikke på mål og vekt! Jeg ser dere lever i velferd og velstand, men jeg frykter at en altomfattende dags straff vil komme over dere.

Det som beror hos Gud er bedre for dere, om dere er troende! Men jeg er ingen vokter for dere.»

Da sa han: «Hør, mitt folk! Hva mener dere? Hvis jeg holder meg til klar beskjed fra min Herre, og Han har gitt meg alt jeg trenger? Jeg vil ikke skape strid ved det jeg har forbudt dere! Jeg vil bare sette tingene på plass, så langt jeg kan. Om jeg lykkes, står i Guds hånd. På Ham forlater jeg meg, og til Ham vender jeg meg i bot.

Be Herren om tilgivelse, og omvend dere til Ham! Herren er nåderik, fylt av kjærlighet.»

Han sa: «Hør, mitt folk! Har vel min slekt en større maktstilling overfor dere enn Gud, at dere åpent kan vende Ham ryggen? Herren har alt dere gjør under kontroll!

Da Vår beslutning ble iverksatt, reddet Vi Shoaib og dem som trodde med ham ved Vår nåde, og skrallet tok de urettferdige. Om morgenen lå de utstrakt i sine hjem

Og Vi sendte Moses med Våre tegn og en klar fullmakt

Han vil gå foran sitt folk på oppstandelsens dag og føre dem ned i Ilden. Hvilket sørgelig rastested å bli ført til!

Dette er historiene om byene, som vi forteller deg. Noen står, noen er som stubbmark.

Slik er Herrens grep når Han tar fatt byen som handler urett. Hans grep er smertelig, hardt.

Vi utsetter den bare til fastsatt tid.

De ulykkelige havner i Ilden. I den er sukk og stønn deres lodd,

De som er lykkelige, går til paradiset, og her skal de være og bli, så lenge himlene og jorden består, dog slik Herren vil, som en gave uten ende.

Vi gav jo Moses skriften, men så ble de uenige om den. Hadde det ikke vært for et ord fra Herren som forelå, så ville det blitt opp og avgjort mellom dem. De er i stor tvil om den.

Så hold rett kurs, slik du er pålagt, og de som har omvendt seg sammen med deg. Vær ikke oppsetsige! Han ser vel det dere gjør.

Forrett bønnen ved dagens ytterpunkter og i de nære nattetimer. De gode gjerninger fordriver de onde. Dette er en påminnelse for dem som viser omtanke.

Hvorfor var det ikke blant slektene før dere en liten rest av dem som satte seg imot forfall og ufred på jorden, unntatt noen få av dem, og de var av dem Vi reddet, mens de urettferdige pleiet det vellevnet som var blitt dem til del, og var syndere?

Om Herren hadde villet, kunne Han gjort menneskeheten til ett (tros)samfunn. Men de fortsetter å strides,

Alt Vi forteller deg fra sendebudenes historie er for å styrke ditt hjerte. Heri kommer sannheten til deg, og oppbyggelse og formaning til de troende.

Bare vent! Vi venter også!»