Norske - Sorah Yusuf (Joseph ) - Noble Quran

Noble Quran » Norske » Sorah Yusuf (Joseph )

Choose the reader


Norske

Sorah Yusuf (Joseph ) - Verses Number 111
الر ۚ تِلْكَ آيَاتُ الْكِتَابِ الْمُبِينِ ( 1 ) Yusuf (Joseph ) - Ayaa 1
Dette er den klare skriftens ord.
إِنَّا أَنزَلْنَاهُ قُرْآنًا عَرَبِيًّا لَّعَلَّكُمْ تَعْقِلُونَ ( 2 ) Yusuf (Joseph ) - Ayaa 2
Vi har åpenbart den som en arabisk Koran, så dere må forstå.
نَحْنُ نَقُصُّ عَلَيْكَ أَحْسَنَ الْقَصَصِ بِمَا أَوْحَيْنَا إِلَيْكَ هَٰذَا الْقُرْآنَ وَإِن كُنتَ مِن قَبْلِهِ لَمِنَ الْغَافِلِينَ ( 3 ) Yusuf (Joseph ) - Ayaa 3
Vi forteller deg den vakreste fortelling når Vi nå åpenbarer denne del av Koranen, selv om du tidligere var likegyldig.
إِذْ قَالَ يُوسُفُ لِأَبِيهِ يَا أَبَتِ إِنِّي رَأَيْتُ أَحَدَ عَشَرَ كَوْكَبًا وَالشَّمْسَ وَالْقَمَرَ رَأَيْتُهُمْ لِي سَاجِدِينَ ( 4 ) Yusuf (Joseph ) - Ayaa 4
En gang sa Josef til sin far: «Far, jeg så elleve stjerner samt solen og månen, jeg så dem kaste seg ned foran meg.»
قَالَ يَا بُنَيَّ لَا تَقْصُصْ رُؤْيَاكَ عَلَىٰ إِخْوَتِكَ فَيَكِيدُوا لَكَ كَيْدًا ۖ إِنَّ الشَّيْطَانَ لِلْإِنسَانِ عَدُوٌّ مُّبِينٌ ( 5 ) Yusuf (Joseph ) - Ayaa 5
Han svarte: «Hør, min sønn, fortell ikke ditt drømmesyn til dine brødre, ellers smir de renker mot deg. Satan er menneskets klare fiende.
وَكَذَٰلِكَ يَجْتَبِيكَ رَبُّكَ وَيُعَلِّمُكَ مِن تَأْوِيلِ الْأَحَادِيثِ وَيُتِمُّ نِعْمَتَهُ عَلَيْكَ وَعَلَىٰ آلِ يَعْقُوبَ كَمَا أَتَمَّهَا عَلَىٰ أَبَوَيْكَ مِن قَبْلُ إِبْرَاهِيمَ وَإِسْحَاقَ ۚ إِنَّ رَبَّكَ عَلِيمٌ حَكِيمٌ ( 6 ) Yusuf (Joseph ) - Ayaa 6
Slik vil Herren utvelge deg og lære deg å tyde hendingene, og fullbyrde Sin nåde mot deg og Jakobs slekt, som Han tidligere fullbyrdet den mot dine fedre, Abraham og Isak. Herren vet, er vis!»
لَّقَدْ كَانَ فِي يُوسُفَ وَإِخْوَتِهِ آيَاتٌ لِّلسَّائِلِينَ ( 7 ) Yusuf (Joseph ) - Ayaa 7
Josef og hans brødre var jærtegn for dem som stiller spørsmål.
إِذْ قَالُوا لَيُوسُفُ وَأَخُوهُ أَحَبُّ إِلَىٰ أَبِينَا مِنَّا وَنَحْنُ عُصْبَةٌ إِنَّ أَبَانَا لَفِي ضَلَالٍ مُّبِينٍ ( 8 ) Yusuf (Joseph ) - Ayaa 8
De sa: «Josef og hans bror er sannelig kjærere for vår far enn vi, enda vi er mange. Vår far er klart på villspor!
اقْتُلُوا يُوسُفَ أَوِ اطْرَحُوهُ أَرْضًا يَخْلُ لَكُمْ وَجْهُ أَبِيكُمْ وَتَكُونُوا مِن بَعْدِهِ قَوْمًا صَالِحِينَ ( 9 ) Yusuf (Joseph ) - Ayaa 9
Drep Josef, eller forjag ham til fremmed land. Så vil dere få all plass alene for deres fars åsyn og kan leve som rettskafne folk når han er borte.»
قَالَ قَائِلٌ مِّنْهُمْ لَا تَقْتُلُوا يُوسُفَ وَأَلْقُوهُ فِي غَيَابَتِ الْجُبِّ يَلْتَقِطْهُ بَعْضُ السَّيَّارَةِ إِن كُنتُمْ فَاعِلِينَ ( 10 ) Yusuf (Joseph ) - Ayaa 10
En av dem sa: «Ikke drep Josef, men kast ham i brønnens dyp. Så vil en eller annen karavane plukke ham opp, om dere gjør slik.»
قَالُوا يَا أَبَانَا مَا لَكَ لَا تَأْمَنَّا عَلَىٰ يُوسُفَ وَإِنَّا لَهُ لَنَاصِحُونَ ( 11 ) Yusuf (Joseph ) - Ayaa 11
Så sa de: «Hva er det med deg, far, at du ikke stoler på oss når det gjelder Josef? Vi ønsker ham bare godt.
أَرْسِلْهُ مَعَنَا غَدًا يَرْتَعْ وَيَلْعَبْ وَإِنَّا لَهُ لَحَافِظُونَ ( 12 ) Yusuf (Joseph ) - Ayaa 12
Send ham med oss i morgen, så han kan more seg og leke. Vi skal passe på ham!»
قَالَ إِنِّي لَيَحْزُنُنِي أَن تَذْهَبُوا بِهِ وَأَخَافُ أَن يَأْكُلَهُ الذِّئْبُ وَأَنتُمْ عَنْهُ غَافِلُونَ ( 13 ) Yusuf (Joseph ) - Ayaa 13
Han svarte: «Det bekymrer meg at dere skal dra av gårde med ham, jeg er redd for at sjakalen kan spise ham mens dere er uoppmerksomme.»
قَالُوا لَئِنْ أَكَلَهُ الذِّئْبُ وَنَحْنُ عُصْبَةٌ إِنَّا إِذًا لَّخَاسِرُونَ ( 14 ) Yusuf (Joseph ) - Ayaa 14
De sa: «Om sjakalen spiser ham når vi er så mange, da er vi sannelig tapere!»
فَلَمَّا ذَهَبُوا بِهِ وَأَجْمَعُوا أَن يَجْعَلُوهُ فِي غَيَابَتِ الْجُبِّ ۚ وَأَوْحَيْنَا إِلَيْهِ لَتُنَبِّئَنَّهُم بِأَمْرِهِمْ هَٰذَا وَهُمْ لَا يَشْعُرُونَ ( 15 ) Yusuf (Joseph ) - Ayaa 15
Da de så hadde tatt ham med og var blitt enige om å kaste ham i brønnens dyp, åpenbarte Vi ham: «Du vil minne dem om denne deres dåd når de ingenting aner.»
وَجَاءُوا أَبَاهُمْ عِشَاءً يَبْكُونَ ( 16 ) Yusuf (Joseph ) - Ayaa 16
Om kvelden kom de gråtende til sin far og sa:
قَالُوا يَا أَبَانَا إِنَّا ذَهَبْنَا نَسْتَبِقُ وَتَرَكْنَا يُوسُفَ عِندَ مَتَاعِنَا فَأَكَلَهُ الذِّئْبُ ۖ وَمَا أَنتَ بِمُؤْمِنٍ لَّنَا وَلَوْ كُنَّا صَادِقِينَ ( 17 ) Yusuf (Joseph ) - Ayaa 17
«Far, vi gikk bort for å løpe om kapp og lot Josef bli igjen ved tingene våre. Og så spiste sjakalen ham. Men du tror oss vel ikke selv om vi snakker sant.»
وَجَاءُوا عَلَىٰ قَمِيصِهِ بِدَمٍ كَذِبٍ ۚ قَالَ بَلْ سَوَّلَتْ لَكُمْ أَنفُسُكُمْ أَمْرًا ۖ فَصَبْرٌ جَمِيلٌ ۖ وَاللَّهُ الْمُسْتَعَانُ عَلَىٰ مَا تَصِفُونَ ( 18 ) Yusuf (Joseph ) - Ayaa 18
De brakte falskt blod på hans skjorte. Han sa: «Nei, dette er noe dere selv har funnet på. Nå trengs tålmod og standhaftighet! Gud alene kan påkalles om hjelp mot det dere forteller.»
وَجَاءَتْ سَيَّارَةٌ فَأَرْسَلُوا وَارِدَهُمْ فَأَدْلَىٰ دَلْوَهُ ۖ قَالَ يَا بُشْرَىٰ هَٰذَا غُلَامٌ ۚ وَأَسَرُّوهُ بِضَاعَةً ۚ وَاللَّهُ عَلِيمٌ بِمَا يَعْمَلُونَ ( 19 ) Yusuf (Joseph ) - Ayaa 19
Så kom en karavane, og de sendte ut en mann, en vannhenter. Han kastet ned bøtten og ropte: «Dette var hell! Her er en ung gutt!» Og de skjulte ham som handelsvare. Men Gud visste hva de gjorde.
وَشَرَوْهُ بِثَمَنٍ بَخْسٍ دَرَاهِمَ مَعْدُودَةٍ وَكَانُوا فِيهِ مِنَ الزَّاهِدِينَ ( 20 ) Yusuf (Joseph ) - Ayaa 20
De solgte ham for en ussel pris, noen få dinarer, så her viste de måtehold.
وَقَالَ الَّذِي اشْتَرَاهُ مِن مِّصْرَ لِامْرَأَتِهِ أَكْرِمِي مَثْوَاهُ عَسَىٰ أَن يَنفَعَنَا أَوْ نَتَّخِذَهُ وَلَدًا ۚ وَكَذَٰلِكَ مَكَّنَّا لِيُوسُفَ فِي الْأَرْضِ وَلِنُعَلِّمَهُ مِن تَأْوِيلِ الْأَحَادِيثِ ۚ وَاللَّهُ غَالِبٌ عَلَىٰ أَمْرِهِ وَلَٰكِنَّ أَكْثَرَ النَّاسِ لَا يَعْلَمُونَ ( 21 ) Yusuf (Joseph ) - Ayaa 21
Mannen som kjøpte ham var fra Egypt, og sa til sin hustru: «Ta vel imot ham! Kanskje han kan være oss til nytte, eller at vi kan adoptere ham.» Slik gav Vi Josef fotfeste i landet, så Vi kunne lære ham å tyde hendingene. Gud mestret sin sak. Men folk flest forstår ingenting.
وَلَمَّا بَلَغَ أَشُدَّهُ آتَيْنَاهُ حُكْمًا وَعِلْمًا ۚ وَكَذَٰلِكَ نَجْزِي الْمُحْسِنِينَ ( 22 ) Yusuf (Joseph ) - Ayaa 22
Da han nådde moden alder, gav Vi ham innsikt og visdom. Slik lønner Vi dem som gjør godt.
وَرَاوَدَتْهُ الَّتِي هُوَ فِي بَيْتِهَا عَن نَّفْسِهِ وَغَلَّقَتِ الْأَبْوَابَ وَقَالَتْ هَيْتَ لَكَ ۚ قَالَ مَعَاذَ اللَّهِ ۖ إِنَّهُ رَبِّي أَحْسَنَ مَثْوَايَ ۖ إِنَّهُ لَا يُفْلِحُ الظَّالِمُونَ ( 23 ) Yusuf (Joseph ) - Ayaa 23
Nå ville hun, som han var i huset hos, forføre ham, stengte dørene og sa: «Kom igjen!» Han svarte: «Gud være min tilflukt! Han er min Herre, og Han har gitt meg et godt sted å være. Urettferdige går det ikke godt!»
وَلَقَدْ هَمَّتْ بِهِ ۖ وَهَمَّ بِهَا لَوْلَا أَن رَّأَىٰ بُرْهَانَ رَبِّهِ ۚ كَذَٰلِكَ لِنَصْرِفَ عَنْهُ السُّوءَ وَالْفَحْشَاءَ ۚ إِنَّهُ مِنْ عِبَادِنَا الْمُخْلَصِينَ ( 24 ) Yusuf (Joseph ) - Ayaa 24
Hun hadde lyst på ham, og han hadde lyst på henne. Så hvis han nå ikke hadde sett et avgjørende tegn fra Herren! Dette, så Vi kunne vende bort fra ham ondskap og skjensel. Han var av Våre oppriktige tjenere.
وَاسْتَبَقَا الْبَابَ وَقَدَّتْ قَمِيصَهُ مِن دُبُرٍ وَأَلْفَيَا سَيِّدَهَا لَدَى الْبَابِ ۚ قَالَتْ مَا جَزَاءُ مَنْ أَرَادَ بِأَهْلِكَ سُوءًا إِلَّا أَن يُسْجَنَ أَوْ عَذَابٌ أَلِيمٌ ( 25 ) Yusuf (Joseph ) - Ayaa 25
De løp om kapp til døren, og hun rev i stykker skjorten hans bak. I døren møtte de husets herre, og hun sa: «Hvilken lønn fortjener vel den som har onde hensikter overfor din kone, annet enn at han fengsles eller får en smertefull straff?»
قَالَ هِيَ رَاوَدَتْنِي عَن نَّفْسِي ۚ وَشَهِدَ شَاهِدٌ مِّنْ أَهْلِهَا إِن كَانَ قَمِيصُهُ قُدَّ مِن قُبُلٍ فَصَدَقَتْ وَهُوَ مِنَ الْكَاذِبِينَ ( 26 ) Yusuf (Joseph ) - Ayaa 26
Josef sa: «Det var hun som ville forføre meg.» En i hennes husholdning uttalte seg: «Hvis skjorten hans er revet foran, så taler hun sant, og han lyver.
وَإِن كَانَ قَمِيصُهُ قُدَّ مِن دُبُرٍ فَكَذَبَتْ وَهُوَ مِنَ الصَّادِقِينَ ( 27 ) Yusuf (Joseph ) - Ayaa 27
Hvis skjorten hans er revet bak, så lyver hun, og han er sannferdig.»
فَلَمَّا رَأَىٰ قَمِيصَهُ قُدَّ مِن دُبُرٍ قَالَ إِنَّهُ مِن كَيْدِكُنَّ ۖ إِنَّ كَيْدَكُنَّ عَظِيمٌ ( 28 ) Yusuf (Joseph ) - Ayaa 28
Da han nå så at skjorten var revet bak, sa han: «Dette hører til deres kvinnerenker. Sannelig, deres renker er uhyrlige!
يُوسُفُ أَعْرِضْ عَنْ هَٰذَا ۚ وَاسْتَغْفِرِي لِذَنبِكِ ۖ إِنَّكِ كُنتِ مِنَ الْخَاطِئِينَ ( 29 ) Yusuf (Joseph ) - Ayaa 29
Josef, snu deg vekk fra dette! Og du, be om tilgivelse for din synd! Du har begått et feiltrinn.»
وَقَالَ نِسْوَةٌ فِي الْمَدِينَةِ امْرَأَتُ الْعَزِيزِ تُرَاوِدُ فَتَاهَا عَن نَّفْسِهِ ۖ قَدْ شَغَفَهَا حُبًّا ۖ إِنَّا لَنَرَاهَا فِي ضَلَالٍ مُّبِينٍ ( 30 ) Yusuf (Joseph ) - Ayaa 30
Kvinnene i byen sa: «Stormannens hustru prøver å forføre sin unge tjener. Han har gjennomtrengt henne med kjærlighet. Vi anser henne klart å være på gale veier.»
فَلَمَّا سَمِعَتْ بِمَكْرِهِنَّ أَرْسَلَتْ إِلَيْهِنَّ وَأَعْتَدَتْ لَهُنَّ مُتَّكَأً وَآتَتْ كُلَّ وَاحِدَةٍ مِّنْهُنَّ سِكِّينًا وَقَالَتِ اخْرُجْ عَلَيْهِنَّ ۖ فَلَمَّا رَأَيْنَهُ أَكْبَرْنَهُ وَقَطَّعْنَ أَيْدِيَهُنَّ وَقُلْنَ حَاشَ لِلَّهِ مَا هَٰذَا بَشَرًا إِنْ هَٰذَا إِلَّا مَلَكٌ كَرِيمٌ ( 31 ) Yusuf (Joseph ) - Ayaa 31
Da hun fikk høre om deres sladder, sendte hun invitasjon til dem og satte frem appelsiner med en kniv til hver. Så ropte hun: «Kom ut til dem!» Da de fikk se ham, ropte de ende over seg og skar seg i fingrene: «Bevare oss vel, dette er da ikke et menneske, men en herlig engel!»
قَالَتْ فَذَٰلِكُنَّ الَّذِي لُمْتُنَّنِي فِيهِ ۖ وَلَقَدْ رَاوَدتُّهُ عَن نَّفْسِهِ فَاسْتَعْصَمَ ۖ وَلَئِن لَّمْ يَفْعَلْ مَا آمُرُهُ لَيُسْجَنَنَّ وَلَيَكُونًا مِّنَ الصَّاغِرِينَ ( 32 ) Yusuf (Joseph ) - Ayaa 32
Da sa hun: «Her ser dere ham som dere lastet meg for! Ja, jeg prøvde å forføre ham, men han stod imot. Men hvis han ikke gjør det jeg beordrer ham til, så skal han sannelig i fengsel og være blant de elendige.»
قَالَ رَبِّ السِّجْنُ أَحَبُّ إِلَيَّ مِمَّا يَدْعُونَنِي إِلَيْهِ ۖ وَإِلَّا تَصْرِفْ عَنِّي كَيْدَهُنَّ أَصْبُ إِلَيْهِنَّ وَأَكُن مِّنَ الْجَاهِلِينَ ( 33 ) Yusuf (Joseph ) - Ayaa 33
Men Josef sa: «Herre, fengselet er meg kjærere enn det de kaller meg til. Men hvis Du ikke vender deres renker bort fra meg, kan jeg få lyst til å innlate meg med dem, og bli en dåre.»
فَاسْتَجَابَ لَهُ رَبُّهُ فَصَرَفَ عَنْهُ كَيْدَهُنَّ ۚ إِنَّهُ هُوَ السَّمِيعُ الْعَلِيمُ ( 34 ) Yusuf (Joseph ) - Ayaa 34
Og Herren bønnhørte ham og vendte deres renker bort fra ham, Han den Hørende, den Allmektige.
ثُمَّ بَدَا لَهُم مِّن بَعْدِ مَا رَأَوُا الْآيَاتِ لَيَسْجُنُنَّهُ حَتَّىٰ حِينٍ ( 35 ) Yusuf (Joseph ) - Ayaa 35
Derpå fant de for godt, etter at de hadde sett jærtegnene, å fengsle ham inntil videre.
وَدَخَلَ مَعَهُ السِّجْنَ فَتَيَانِ ۖ قَالَ أَحَدُهُمَا إِنِّي أَرَانِي أَعْصِرُ خَمْرًا ۖ وَقَالَ الْآخَرُ إِنِّي أَرَانِي أَحْمِلُ فَوْقَ رَأْسِي خُبْزًا تَأْكُلُ الطَّيْرُ مِنْهُ ۖ نَبِّئْنَا بِتَأْوِيلِهِ ۖ إِنَّا نَرَاكَ مِنَ الْمُحْسِنِينَ ( 36 ) Yusuf (Joseph ) - Ayaa 36
Sammen med ham kom to unge menn i fengselet. En av dem sa: «Jeg drømte at jeg presset vindruer,» og den andre sa: «Jeg drømte at jeg bar brød på hodet som fuglene spiste av. Fortell oss hva det betyr. Vi ser at du er en snill mann.»
قَالَ لَا يَأْتِيكُمَا طَعَامٌ تُرْزَقَانِهِ إِلَّا نَبَّأْتُكُمَا بِتَأْوِيلِهِ قَبْلَ أَن يَأْتِيَكُمَا ۚ ذَٰلِكُمَا مِمَّا عَلَّمَنِي رَبِّي ۚ إِنِّي تَرَكْتُ مِلَّةَ قَوْمٍ لَّا يُؤْمِنُونَ بِاللَّهِ وَهُم بِالْآخِرَةِ هُمْ كَافِرُونَ ( 37 ) Yusuf (Joseph ) - Ayaa 37
Han svarte: «Før dere får et måltid mat å spise, skal jeg ha fortalt dere betydningen, før dette skjer. Dette er av det som Herren har lært meg. Jeg har forlatt deres religion som ikke tror på Gud, og som fornekter det hinsidige.
وَاتَّبَعْتُ مِلَّةَ آبَائِي إِبْرَاهِيمَ وَإِسْحَاقَ وَيَعْقُوبَ ۚ مَا كَانَ لَنَا أَن نُّشْرِكَ بِاللَّهِ مِن شَيْءٍ ۚ ذَٰلِكَ مِن فَضْلِ اللَّهِ عَلَيْنَا وَعَلَى النَّاسِ وَلَٰكِنَّ أَكْثَرَ النَّاسِ لَا يَشْكُرُونَ ( 38 ) Yusuf (Joseph ) - Ayaa 38
Jeg følger mine fedres tro. Abrahams, Isaks og Jakobs. Vi er ikke slik at vi gir Gud medguder. Dette er en Guds velgjerning mot oss og mot menneskeheten, men folk flest viser ikke takknemlighet.
يَا صَاحِبَيِ السِّجْنِ أَأَرْبَابٌ مُّتَفَرِّقُونَ خَيْرٌ أَمِ اللَّهُ الْوَاحِدُ الْقَهَّارُ ( 39 ) Yusuf (Joseph ) - Ayaa 39
Hør, mine fengselsfeller, er flere adskilte guder mer verdt enn Gud, den Ene, den Allmektige?
مَا تَعْبُدُونَ مِن دُونِهِ إِلَّا أَسْمَاءً سَمَّيْتُمُوهَا أَنتُمْ وَآبَاؤُكُم مَّا أَنزَلَ اللَّهُ بِهَا مِن سُلْطَانٍ ۚ إِنِ الْحُكْمُ إِلَّا لِلَّهِ ۚ أَمَرَ أَلَّا تَعْبُدُوا إِلَّا إِيَّاهُ ۚ ذَٰلِكَ الدِّينُ الْقَيِّمُ وَلَٰكِنَّ أَكْثَرَ النَّاسِ لَا يَعْلَمُونَ ( 40 ) Yusuf (Joseph ) - Ayaa 40
Det dere tilber utenom Ham er bare navn, som dere og deres fedre har oppfunnet. Gud har ikke gitt noen autorisasjon for dem. Avgjørelsen tilligger Gud alene. Han har bestemt at dere skal tilbe Ham alene. Dette er religionen som står fast. Men folk flest vet ikke.
يَا صَاحِبَيِ السِّجْنِ أَمَّا أَحَدُكُمَا فَيَسْقِي رَبَّهُ خَمْرًا ۖ وَأَمَّا الْآخَرُ فَيُصْلَبُ فَتَأْكُلُ الطَّيْرُ مِن رَّأْسِهِ ۚ قُضِيَ الْأَمْرُ الَّذِي فِيهِ تَسْتَفْتِيَانِ ( 41 ) Yusuf (Joseph ) - Ayaa 41
Mine fengselsfeller, hva angår den ene av dere, så skal han få skjenke vin for sin herre. Men hva den annen angår, så skal han bli korsfestet, og fuglene vil spise av hans hode. Den saken dere ber om beskjed om er avgjort.»
وَقَالَ لِلَّذِي ظَنَّ أَنَّهُ نَاجٍ مِّنْهُمَا اذْكُرْنِي عِندَ رَبِّكَ فَأَنسَاهُ الشَّيْطَانُ ذِكْرَ رَبِّهِ فَلَبِثَ فِي السِّجْنِ بِضْعَ سِنِينَ ( 42 ) Yusuf (Joseph ) - Ayaa 42
Og han sa til den av de to som han mente skulle berge seg: «Nevn meg for din herre.» Men Satan fikk ham til å glemme å påminne sin herre, så han forble i fengselet i årevis.
وَقَالَ الْمَلِكُ إِنِّي أَرَىٰ سَبْعَ بَقَرَاتٍ سِمَانٍ يَأْكُلُهُنَّ سَبْعٌ عِجَافٌ وَسَبْعَ سُنبُلَاتٍ خُضْرٍ وَأُخَرَ يَابِسَاتٍ ۖ يَا أَيُّهَا الْمَلَأُ أَفْتُونِي فِي رُؤْيَايَ إِن كُنتُمْ لِلرُّؤْيَا تَعْبُرُونَ ( 43 ) Yusuf (Joseph ) - Ayaa 43
Kongen sa: «Jeg så i drømme syv fete kyr som syv magre åt opp, og syv grønne aks og syv tørre. Dere rådsmedlemmer, gi meg beskjed om mitt syn, om dere kan forklare drømmer.»
قَالُوا أَضْغَاثُ أَحْلَامٍ ۖ وَمَا نَحْنُ بِتَأْوِيلِ الْأَحْلَامِ بِعَالِمِينَ ( 44 ) Yusuf (Joseph ) - Ayaa 44
«Et virvar av drømmer,» sa de. «Vi kjenner ikke til drømmetydning.»
وَقَالَ الَّذِي نَجَا مِنْهُمَا وَادَّكَرَ بَعْدَ أُمَّةٍ أَنَا أُنَبِّئُكُم بِتَأْوِيلِهِ فَأَرْسِلُونِ ( 45 ) Yusuf (Joseph ) - Ayaa 45
Den av de to som hadde kommet fri, sa han etter å ha tenkt seg om en stund: «Jeg skal fortelle dere dets betydning. Send meg av gårde!»
يُوسُفُ أَيُّهَا الصِّدِّيقُ أَفْتِنَا فِي سَبْعِ بَقَرَاتٍ سِمَانٍ يَأْكُلُهُنَّ سَبْعٌ عِجَافٌ وَسَبْعِ سُنبُلَاتٍ خُضْرٍ وَأُخَرَ يَابِسَاتٍ لَّعَلِّي أَرْجِعُ إِلَى النَّاسِ لَعَلَّهُمْ يَعْلَمُونَ ( 46 ) Yusuf (Joseph ) - Ayaa 46
«Josef, du sannferdige mann, gi oss beskjed om syv fete kyr som syv magre åt opp, og syv grønne aks og syv tørre, så jeg kan vende tilbake til folkene slik at de forstår.»
قَالَ تَزْرَعُونَ سَبْعَ سِنِينَ دَأَبًا فَمَا حَصَدتُّمْ فَذَرُوهُ فِي سُنبُلِهِ إِلَّا قَلِيلًا مِّمَّا تَأْكُلُونَ ( 47 ) Yusuf (Joseph ) - Ayaa 47
Josef svarte: «Dere skal så i syv år som vanlig. Det dere høster skal dere la bli i aksene, unntatt litt som dere spiser.
ثُمَّ يَأْتِي مِن بَعْدِ ذَٰلِكَ سَبْعٌ شِدَادٌ يَأْكُلْنَ مَا قَدَّمْتُمْ لَهُنَّ إِلَّا قَلِيلًا مِّمَّا تُحْصِنُونَ ( 48 ) Yusuf (Joseph ) - Ayaa 48
Så vil det komme syv harde år som vil sluke alt dere har lagt til side for dem, unntatt litt som dere har på lager.
ثُمَّ يَأْتِي مِن بَعْدِ ذَٰلِكَ عَامٌ فِيهِ يُغَاثُ النَّاسُ وَفِيهِ يَعْصِرُونَ ( 49 ) Yusuf (Joseph ) - Ayaa 49
Men så, etter dette, kommer et år hvor menneskene unnsettes med regn, og i dette skal de presse vindruer.»
وَقَالَ الْمَلِكُ ائْتُونِي بِهِ ۖ فَلَمَّا جَاءَهُ الرَّسُولُ قَالَ ارْجِعْ إِلَىٰ رَبِّكَ فَاسْأَلْهُ مَا بَالُ النِّسْوَةِ اللَّاتِي قَطَّعْنَ أَيْدِيَهُنَّ ۚ إِنَّ رَبِّي بِكَيْدِهِنَّ عَلِيمٌ ( 50 ) Yusuf (Joseph ) - Ayaa 50
Kongen sa: «Før ham til meg.» Da så budbringeren kom til Josef, sa han: «Gå tilbake til din herre og spør ham hvordan det hadde seg med kvinnene som skar seg i fingrene! Min Herre kjenner deres renker.»
قَالَ مَا خَطْبُكُنَّ إِذْ رَاوَدتُّنَّ يُوسُفَ عَن نَّفْسِهِ ۚ قُلْنَ حَاشَ لِلَّهِ مَا عَلِمْنَا عَلَيْهِ مِن سُوءٍ ۚ قَالَتِ امْرَأَتُ الْعَزِيزِ الْآنَ حَصْحَصَ الْحَقُّ أَنَا رَاوَدتُّهُ عَن نَّفْسِهِ وَإِنَّهُ لَمِنَ الصَّادِقِينَ ( 51 ) Yusuf (Joseph ) - Ayaa 51
Og kongen spurte: «Hvordan var det med dere den gangen dere ville forføre Josef?» De svarte: «Bevare oss vel! Vi vet ikke noe galt om ham.» Stormannens hustru sa: «Sannheten er kommet for dagen. Jeg ville forføre ham. Han snakket sant.»
ذَٰلِكَ لِيَعْلَمَ أَنِّي لَمْ أَخُنْهُ بِالْغَيْبِ وَأَنَّ اللَّهَ لَا يَهْدِي كَيْدَ الْخَائِنِينَ ( 52 ) Yusuf (Joseph ) - Ayaa 52
«Dette, så han skal vite at jeg ikke øver svik i det skjulte, og at Gud ikke lar de svikefulles renker føre frem.
وَمَا أُبَرِّئُ نَفْسِي ۚ إِنَّ النَّفْسَ لَأَمَّارَةٌ بِالسُّوءِ إِلَّا مَا رَحِمَ رَبِّي ۚ إِنَّ رَبِّي غَفُورٌ رَّحِيمٌ ( 53 ) Yusuf (Joseph ) - Ayaa 53
Men jeg frikjenner ikke meg selv. Naturen tilskynder til det som ondt er, med mindre Herren forbarmer seg. Herren er tilgivende, nåderik.»
وَقَالَ الْمَلِكُ ائْتُونِي بِهِ أَسْتَخْلِصْهُ لِنَفْسِي ۖ فَلَمَّا كَلَّمَهُ قَالَ إِنَّكَ الْيَوْمَ لَدَيْنَا مَكِينٌ أَمِينٌ ( 54 ) Yusuf (Joseph ) - Ayaa 54
Kongen sa: «Før ham til meg! Jeg vil knytte ham til meg personlig.» Da han hadde snakket med ham, sa han: «I dag er du en mektig og betrodd mann hos oss.»
قَالَ اجْعَلْنِي عَلَىٰ خَزَائِنِ الْأَرْضِ ۖ إِنِّي حَفِيظٌ عَلِيمٌ ( 55 ) Yusuf (Joseph ) - Ayaa 55
Josef svarte: «Sett meg over landets lagere. Jeg er påpasselig og forstandig.»
وَكَذَٰلِكَ مَكَّنَّا لِيُوسُفَ فِي الْأَرْضِ يَتَبَوَّأُ مِنْهَا حَيْثُ يَشَاءُ ۚ نُصِيبُ بِرَحْمَتِنَا مَن نَّشَاءُ ۖ وَلَا نُضِيعُ أَجْرَ الْمُحْسِنِينَ ( 56 ) Yusuf (Joseph ) - Ayaa 56
Slik gav Vi Josef fotfeste i landet, så han kunne slå seg ned hvor han ville. Vi lar Vår nåde overgå hvem Vi vil, og Vi lar ikke deres lønn gå tapt som handler vel!
وَلَأَجْرُ الْآخِرَةِ خَيْرٌ لِّلَّذِينَ آمَنُوا وَكَانُوا يَتَّقُونَ ( 57 ) Yusuf (Joseph ) - Ayaa 57
Men lønnen i det hinsidige liv er visselig bedre for dem som tror og viser gudsfrykt.
وَجَاءَ إِخْوَةُ يُوسُفَ فَدَخَلُوا عَلَيْهِ فَعَرَفَهُمْ وَهُمْ لَهُ مُنكِرُونَ ( 58 ) Yusuf (Joseph ) - Ayaa 58
Så kom Josefs brødre, og trådte inn til ham. Han kjente dem, mens han var fremmed for dem.
وَلَمَّا جَهَّزَهُم بِجَهَازِهِمْ قَالَ ائْتُونِي بِأَخٍ لَّكُم مِّنْ أَبِيكُمْ ۚ أَلَا تَرَوْنَ أَنِّي أُوفِي الْكَيْلَ وَأَنَا خَيْرُ الْمُنزِلِينَ ( 59 ) Yusuf (Joseph ) - Ayaa 59
Da han hadde rustet dem ut med deres forsyninger, sa han: «Ta med til meg deres bror fra deres far. Ser dere ikke at jeg gir fullt mål og er den beste vert?
فَإِن لَّمْ تَأْتُونِي بِهِ فَلَا كَيْلَ لَكُمْ عِندِي وَلَا تَقْرَبُونِ ( 60 ) Yusuf (Joseph ) - Ayaa 60
Men om dere ikke tar ham med til meg, blir dere ikke tilmålt mer hos meg, og dere får ikke komme i min nærhet.»
قَالُوا سَنُرَاوِدُ عَنْهُ أَبَاهُ وَإِنَّا لَفَاعِلُونَ ( 61 ) Yusuf (Joseph ) - Ayaa 61
De svarte: «Vi skal forsøke å overtale hans far, og vi skal nok greie det.»
وَقَالَ لِفِتْيَانِهِ اجْعَلُوا بِضَاعَتَهُمْ فِي رِحَالِهِمْ لَعَلَّهُمْ يَعْرِفُونَهَا إِذَا انقَلَبُوا إِلَىٰ أَهْلِهِمْ لَعَلَّهُمْ يَرْجِعُونَ ( 62 ) Yusuf (Joseph ) - Ayaa 62
Josef sa til sine tjenere: «Legg deres byttevarer tilbake i deres oppakning, så de må kjenne dem igjen når de kommer hjem til sine, og kanskje komme igjen.»
فَلَمَّا رَجَعُوا إِلَىٰ أَبِيهِمْ قَالُوا يَا أَبَانَا مُنِعَ مِنَّا الْكَيْلُ فَأَرْسِلْ مَعَنَا أَخَانَا نَكْتَلْ وَإِنَّا لَهُ لَحَافِظُونَ ( 63 ) Yusuf (Joseph ) - Ayaa 63
Da de kom hjem til sin far, sa de: «De nekter å måle ut mer til oss. Men send med oss vår bror, så får vi tilmålt korn. Vi skal passe på ham!»
قَالَ هَلْ آمَنُكُمْ عَلَيْهِ إِلَّا كَمَا أَمِنتُكُمْ عَلَىٰ أَخِيهِ مِن قَبْلُ ۖ فَاللَّهُ خَيْرٌ حَافِظًا ۖ وَهُوَ أَرْحَمُ الرَّاحِمِينَ ( 64 ) Yusuf (Joseph ) - Ayaa 64
Han svarte: «Kan jeg betro dere ham annerledes enn jeg betrodde dere hans bror før dette? Men Gud er den beste vokter, og den barmhjertigste av alle.»
وَلَمَّا فَتَحُوا مَتَاعَهُمْ وَجَدُوا بِضَاعَتَهُمْ رُدَّتْ إِلَيْهِمْ ۖ قَالُوا يَا أَبَانَا مَا نَبْغِي ۖ هَٰذِهِ بِضَاعَتُنَا رُدَّتْ إِلَيْنَا ۖ وَنَمِيرُ أَهْلَنَا وَنَحْفَظُ أَخَانَا وَنَزْدَادُ كَيْلَ بَعِيرٍ ۖ ذَٰلِكَ كَيْلٌ يَسِيرٌ ( 65 ) Yusuf (Joseph ) - Ayaa 65
Da de åpnet oppakningen, fant de sine byttevarer som var gitt dem tilbake. Og de sa: «Far, hva mer kan vi ønske! Vi har fått igjen byttevarene våre! Vi skal skaffe forsyninger til våre folk og passe på vår bror og få en kamellast i tillegg! Det er et lettjent kornmål!»
قَالَ لَنْ أُرْسِلَهُ مَعَكُمْ حَتَّىٰ تُؤْتُونِ مَوْثِقًا مِّنَ اللَّهِ لَتَأْتُنَّنِي بِهِ إِلَّا أَن يُحَاطَ بِكُمْ ۖ فَلَمَّا آتَوْهُ مَوْثِقَهُمْ قَالَ اللَّهُ عَلَىٰ مَا نَقُولُ وَكِيلٌ ( 66 ) Yusuf (Joseph ) - Ayaa 66
Faren svarte: «Jeg sender ham ikke med dere før dere lover meg ved Gud å bringe ham tilbake til meg, med mindre dere ikke har noen utvei!» Da de hadde avgitt sitt løfte, fortsatte han: «Gud innestår for det vi har uttalt.»
وَقَالَ يَا بَنِيَّ لَا تَدْخُلُوا مِن بَابٍ وَاحِدٍ وَادْخُلُوا مِنْ أَبْوَابٍ مُّتَفَرِّقَةٍ ۖ وَمَا أُغْنِي عَنكُم مِّنَ اللَّهِ مِن شَيْءٍ ۖ إِنِ الْحُكْمُ إِلَّا لِلَّهِ ۖ عَلَيْهِ تَوَكَّلْتُ ۖ وَعَلَيْهِ فَلْيَتَوَكَّلِ الْمُتَوَكِّلُونَ ( 67 ) Yusuf (Joseph ) - Ayaa 67
Og videre: «Mine sønner, dra ikke inn gjennom én port, men benytt forskjellige porter. Men jeg kan ikke hjelpe dere mot Gud. Avgjørelsen tilligger Gud alene, og jeg forlater meg på Ham. Måtte alle fortrøstningssøkende forlate seg på Ham!»
وَلَمَّا دَخَلُوا مِنْ حَيْثُ أَمَرَهُمْ أَبُوهُم مَّا كَانَ يُغْنِي عَنْهُم مِّنَ اللَّهِ مِن شَيْءٍ إِلَّا حَاجَةً فِي نَفْسِ يَعْقُوبَ قَضَاهَا ۚ وَإِنَّهُ لَذُو عِلْمٍ لِّمَا عَلَّمْنَاهُ وَلَٰكِنَّ أَكْثَرَ النَّاسِ لَا يَعْلَمُونَ ( 68 ) Yusuf (Joseph ) - Ayaa 68
Da de nå hadde dratt inn slik som deres far hadde pålagt dem, skjønt dette kunne ikke hjelpe dem mot Gud, men det var et dyptfølt ønske hos Jakob som han oppfylte. Han var fylt av visdom, ut fra det vi hadde lært ham. Men folk flest vet ingenting.
وَلَمَّا دَخَلُوا عَلَىٰ يُوسُفَ آوَىٰ إِلَيْهِ أَخَاهُ ۖ قَالَ إِنِّي أَنَا أَخُوكَ فَلَا تَبْتَئِسْ بِمَا كَانُوا يَعْمَلُونَ ( 69 ) Yusuf (Joseph ) - Ayaa 69
Da de trådte inn foran Josef, tok han sin bror til seg og sa: «Jeg er din bror! Vær ikke fortvilet over det de har gjort!»
فَلَمَّا جَهَّزَهُم بِجَهَازِهِمْ جَعَلَ السِّقَايَةَ فِي رَحْلِ أَخِيهِ ثُمَّ أَذَّنَ مُؤَذِّنٌ أَيَّتُهَا الْعِيرُ إِنَّكُمْ لَسَارِقُونَ ( 70 ) Yusuf (Joseph ) - Ayaa 70
Da han hadde gitt dem deres forsyninger, la han et drikkebeger i sin brors bagasje. Derpå ropte en herold: «Dere i karavanen, dere er tyver!»
قَالُوا وَأَقْبَلُوا عَلَيْهِم مَّاذَا تَفْقِدُونَ ( 71 ) Yusuf (Joseph ) - Ayaa 71
De vendte seg om mot dem og sa: «Hva er det dere savner?»
قَالُوا نَفْقِدُ صُوَاعَ الْمَلِكِ وَلِمَن جَاءَ بِهِ حِمْلُ بَعِيرٍ وَأَنَا بِهِ زَعِيمٌ ( 72 ) Yusuf (Joseph ) - Ayaa 72
Og de svarte: «Vi savner kongens beger! Den som fremskaffer det, får en kamellast! Det garanterer jeg.»
قَالُوا تَاللَّهِ لَقَدْ عَلِمْتُم مَّا جِئْنَا لِنُفْسِدَ فِي الْأَرْضِ وَمَا كُنَّا سَارِقِينَ ( 73 ) Yusuf (Joseph ) - Ayaa 73
Brødrene sa: «Ved Gud, dere vet godt at vi ikke kom for å lage ufred i landet. Vi er ikke tyver!»
قَالُوا فَمَا جَزَاؤُهُ إِن كُنتُمْ كَاذِبِينَ ( 74 ) Yusuf (Joseph ) - Ayaa 74
De spurte: «Og hva blir straffen, om dere lyver?»
قَالُوا جَزَاؤُهُ مَن وُجِدَ فِي رَحْلِهِ فَهُوَ جَزَاؤُهُ ۚ كَذَٰلِكَ نَجْزِي الظَّالِمِينَ ( 75 ) Yusuf (Joseph ) - Ayaa 75
Brødrene sa: «Straffen bør være, at den i hvis bagasje begeret finnes, med sin person dekker straffen. Slik lønner vi illgjerningsmenn.»
فَبَدَأَ بِأَوْعِيَتِهِمْ قَبْلَ وِعَاءِ أَخِيهِ ثُمَّ اسْتَخْرَجَهَا مِن وِعَاءِ أَخِيهِ ۚ كَذَٰلِكَ كِدْنَا لِيُوسُفَ ۖ مَا كَانَ لِيَأْخُذَ أَخَاهُ فِي دِينِ الْمَلِكِ إِلَّا أَن يَشَاءَ اللَّهُ ۚ نَرْفَعُ دَرَجَاتٍ مَّن نَّشَاءُ ۗ وَفَوْقَ كُلِّ ذِي عِلْمٍ عَلِيمٌ ( 76 ) Yusuf (Joseph ) - Ayaa 76
Han lot søkingen begynne i deres sekker før sin yngste brors sekk. Og han trakk det frem fra brorens sekk. Slik ordnet Vi det til for Josef. Men ifølge kongens religion kunne han ikke ta sin bror til eie, med mindre Gud hadde villet det slik. Vi hever hvem Vi vil i rang. Og over alle vitende står den Allvitende.
قَالُوا إِن يَسْرِقْ فَقَدْ سَرَقَ أَخٌ لَّهُ مِن قَبْلُ ۚ فَأَسَرَّهَا يُوسُفُ فِي نَفْسِهِ وَلَمْ يُبْدِهَا لَهُمْ ۚ قَالَ أَنتُمْ شَرٌّ مَّكَانًا ۖ وَاللَّهُ أَعْلَمُ بِمَا تَصِفُونَ ( 77 ) Yusuf (Joseph ) - Ayaa 77
Da sa brødrene: «Har han stjålet, så har hans bror stjålet før.» Josef gjemte ordene i sitt hjerte, men han viste ingenting overfor dem. Han sa: «Dere er ille stilt! Gud kjenner godt det dere sikter til.»
قَالُوا يَا أَيُّهَا الْعَزِيزُ إِنَّ لَهُ أَبًا شَيْخًا كَبِيرًا فَخُذْ أَحَدَنَا مَكَانَهُ ۖ إِنَّا نَرَاكَ مِنَ الْمُحْسِنِينَ ( 78 ) Yusuf (Joseph ) - Ayaa 78
Så sa brødrene: «Mektige herre, han har en far som er gammel og grå. Ta en av oss istedenfor ham. Vi ser at du er en snill mann.
قَالَ مَعَاذَ اللَّهِ أَن نَّأْخُذَ إِلَّا مَن وَجَدْنَا مَتَاعَنَا عِندَهُ إِنَّا إِذًا لَّظَالِمُونَ ( 79 ) Yusuf (Joseph ) - Ayaa 79
Josef svarte: «Gud bevare, at vi skulle ta en annen enn den vi har funnet vår gjenstand hos! I så fall ville vi være illgjerningsmenn.»
فَلَمَّا اسْتَيْأَسُوا مِنْهُ خَلَصُوا نَجِيًّا ۖ قَالَ كَبِيرُهُمْ أَلَمْ تَعْلَمُوا أَنَّ أَبَاكُمْ قَدْ أَخَذَ عَلَيْكُم مَّوْثِقًا مِّنَ اللَّهِ وَمِن قَبْلُ مَا فَرَّطتُمْ فِي يُوسُفَ ۖ فَلَنْ أَبْرَحَ الْأَرْضَ حَتَّىٰ يَأْذَنَ لِي أَبِي أَوْ يَحْكُمَ اللَّهُ لِي ۖ وَهُوَ خَيْرُ الْحَاكِمِينَ ( 80 ) Yusuf (Joseph ) - Ayaa 80
Da de gav opp Josef, trakk de seg tilbake for å rådslå, og den eldste sa: «Vet dere ikke at vår far avkrevet dere et løfte ved Gud, og tidligere sviktet dere når det gjaldt Josef. Jeg drar ikke fra dette land før min far gir meg tillatelse, eller Gud avgjør saken for meg. Han er den beste til å avgjøre.
ارْجِعُوا إِلَىٰ أَبِيكُمْ فَقُولُوا يَا أَبَانَا إِنَّ ابْنَكَ سَرَقَ وَمَا شَهِدْنَا إِلَّا بِمَا عَلِمْنَا وَمَا كُنَّا لِلْغَيْبِ حَافِظِينَ ( 81 ) Yusuf (Joseph ) - Ayaa 81
Dra dere tilbake til far, og si: ’Far, din sønn har stjålet! Vi påstår bare det vi vet. Vi kunne ikke overvåke det skjulte.
وَاسْأَلِ الْقَرْيَةَ الَّتِي كُنَّا فِيهَا وَالْعِيرَ الَّتِي أَقْبَلْنَا فِيهَا ۖ وَإِنَّا لَصَادِقُونَ ( 82 ) Yusuf (Joseph ) - Ayaa 82
Forespør i byen hvor vi bodde, og i karavanen som vi kom med, vi snakker sant!’»
قَالَ بَلْ سَوَّلَتْ لَكُمْ أَنفُسُكُمْ أَمْرًا ۖ فَصَبْرٌ جَمِيلٌ ۖ عَسَى اللَّهُ أَن يَأْتِيَنِي بِهِمْ جَمِيعًا ۚ إِنَّهُ هُوَ الْعَلِيمُ الْحَكِيمُ ( 83 ) Yusuf (Joseph ) - Ayaa 83
Jakob svarte: «Nei, dette er noe dere selv har funnet på! Her trengs tålmod og standhaftighet. Kanskje Gud vil bringe dem til meg, alle sammen. Han er den Allvitende, den Vise.»
وَتَوَلَّىٰ عَنْهُمْ وَقَالَ يَا أَسَفَىٰ عَلَىٰ يُوسُفَ وَابْيَضَّتْ عَيْنَاهُ مِنَ الْحُزْنِ فَهُوَ كَظِيمٌ ( 84 ) Yusuf (Joseph ) - Ayaa 84
Så snudde han seg bort fra dem og utbrøt: «Å, hvor jeg sørger over Josef!» Og sorgens tårer blindet hans øyne. Han var helt overveldet.
قَالُوا تَاللَّهِ تَفْتَأُ تَذْكُرُ يُوسُفَ حَتَّىٰ تَكُونَ حَرَضًا أَوْ تَكُونَ مِنَ الْهَالِكِينَ ( 85 ) Yusuf (Joseph ) - Ayaa 85
Da sa brødrene: «Ved Gud, du slutter ikke å snakke om Josef, før du tæres bort eller går til grunne.»
قَالَ إِنَّمَا أَشْكُو بَثِّي وَحُزْنِي إِلَى اللَّهِ وَأَعْلَمُ مِنَ اللَّهِ مَا لَا تَعْلَمُونَ ( 86 ) Yusuf (Joseph ) - Ayaa 86
Han svarte: «Jeg klager bare min sorg og bedrøvelse for Gud. Og jeg vet fra Gud hva dere ikke vet!
يَا بَنِيَّ اذْهَبُوا فَتَحَسَّسُوا مِن يُوسُفَ وَأَخِيهِ وَلَا تَيْأَسُوا مِن رَّوْحِ اللَّهِ ۖ إِنَّهُ لَا يَيْأَسُ مِن رَّوْحِ اللَّهِ إِلَّا الْقَوْمُ الْكَافِرُونَ ( 87 ) Yusuf (Joseph ) - Ayaa 87
Mine sønner, dra ut og ettersøk Josef og hans bror. Fortvil ikke når det gjelder Guds trøst! Fortvile når det gjelder Guds trøst gjør bare vantro.»
فَلَمَّا دَخَلُوا عَلَيْهِ قَالُوا يَا أَيُّهَا الْعَزِيزُ مَسَّنَا وَأَهْلَنَا الضُّرُّ وَجِئْنَا بِبِضَاعَةٍ مُّزْجَاةٍ فَأَوْفِ لَنَا الْكَيْلَ وَتَصَدَّقْ عَلَيْنَا ۖ إِنَّ اللَّهَ يَجْزِي الْمُتَصَدِّقِينَ ( 88 ) Yusuf (Joseph ) - Ayaa 88
Da de så trådte inn til Josef, sa de: «Mektige herre, vi og vår slekt er slått av nød! Vi kommer med byttevarer av mindre verdi, men gi oss fullt mål og vis godgjørenhet. Gud belønner dem som viser godgjørenhet.»
قَالَ هَلْ عَلِمْتُم مَّا فَعَلْتُم بِيُوسُفَ وَأَخِيهِ إِذْ أَنتُمْ جَاهِلُونَ ( 89 ) Yusuf (Joseph ) - Ayaa 89
Da sa han: «Er dere klar over hva dere gjorde mot Josef og hans bror da dere levde i dårskap?»
قَالُوا أَإِنَّكَ لَأَنتَ يُوسُفُ ۖ قَالَ أَنَا يُوسُفُ وَهَٰذَا أَخِي ۖ قَدْ مَنَّ اللَّهُ عَلَيْنَا ۖ إِنَّهُ مَن يَتَّقِ وَيَصْبِرْ فَإِنَّ اللَّهَ لَا يُضِيعُ أَجْرَ الْمُحْسِنِينَ ( 90 ) Yusuf (Joseph ) - Ayaa 90
De utbrøt: «Er du virkelig Josef?» «Jeg er Josef,» svarte han: «Og dette er min bror. Gud har vært oss nådig! Den som viser gudsfrykt og standhaftighet, sannelig, Gud lar ikke deres lønn gå tapt, som handler vel.»
قَالُوا تَاللَّهِ لَقَدْ آثَرَكَ اللَّهُ عَلَيْنَا وَإِن كُنَّا لَخَاطِئِينَ ( 91 ) Yusuf (Joseph ) - Ayaa 91
De sa: «Ved Gud, Gud har sannelig utmerket deg fremfor oss! Vi var i sannhet syndere.»
قَالَ لَا تَثْرِيبَ عَلَيْكُمُ الْيَوْمَ ۖ يَغْفِرُ اللَّهُ لَكُمْ ۖ وَهُوَ أَرْحَمُ الرَّاحِمِينَ ( 92 ) Yusuf (Joseph ) - Ayaa 92
Han svarte: «Ingen bebreidelser over dere i dag! Gud vil tilgi dere. Han er den største i barmhjertighet.
اذْهَبُوا بِقَمِيصِي هَٰذَا فَأَلْقُوهُ عَلَىٰ وَجْهِ أَبِي يَأْتِ بَصِيرًا وَأْتُونِي بِأَهْلِكُمْ أَجْمَعِينَ ( 93 ) Yusuf (Joseph ) - Ayaa 93
Gå nå, og ta med denne skjorten min. Kast den over min fars ansikt, så blir han seende. Bring så til meg hele deres familie!
وَلَمَّا فَصَلَتِ الْعِيرُ قَالَ أَبُوهُمْ إِنِّي لَأَجِدُ رِيحَ يُوسُفَ ۖ لَوْلَا أَن تُفَنِّدُونِ ( 94 ) Yusuf (Joseph ) - Ayaa 94
Den gang da karavanen drog av gårde, sa faren: «Jeg synes faktisk jeg kjenner kroppslukten til Josef, selv om dere holder meg for alderdomssløv.»
قَالُوا تَاللَّهِ إِنَّكَ لَفِي ضَلَالِكَ الْقَدِيمِ ( 95 ) Yusuf (Joseph ) - Ayaa 95
Og de svarte: «Ved Gud! Du er fortsatt i din gamle villfarelse.»
فَلَمَّا أَن جَاءَ الْبَشِيرُ أَلْقَاهُ عَلَىٰ وَجْهِهِ فَارْتَدَّ بَصِيرًا ۖ قَالَ أَلَمْ أَقُل لَّكُمْ إِنِّي أَعْلَمُ مِنَ اللَّهِ مَا لَا تَعْلَمُونَ ( 96 ) Yusuf (Joseph ) - Ayaa 96
Men da nå budet med de gode nyheter kom, og la Josefs skjorte over hans ansikt, ble han igjen seende. Og han utbrøt: «Sa jeg ikke til dere at jeg vet fra Gud ting dere ikke kjenner til!»
قَالُوا يَا أَبَانَا اسْتَغْفِرْ لَنَا ذُنُوبَنَا إِنَّا كُنَّا خَاطِئِينَ ( 97 ) Yusuf (Joseph ) - Ayaa 97
De svarte: «Far, be om tilgivelse for våre synder! Vi har i sannhet syndet.»
قَالَ سَوْفَ أَسْتَغْفِرُ لَكُمْ رَبِّي ۖ إِنَّهُ هُوَ الْغَفُورُ الرَّحِيمُ ( 98 ) Yusuf (Joseph ) - Ayaa 98
Faren sa: «Jeg vil be om tilgivelse for dere hos Herren. Han er den Ettergivende, den Nåderike.»
فَلَمَّا دَخَلُوا عَلَىٰ يُوسُفَ آوَىٰ إِلَيْهِ أَبَوَيْهِ وَقَالَ ادْخُلُوا مِصْرَ إِن شَاءَ اللَّهُ آمِنِينَ ( 99 ) Yusuf (Joseph ) - Ayaa 99
Da de så kom til Josef, tok han sine foreldre til seg, og sa: «Kom inn i Egypt i trygghet, om dette er Guds vilje.»
وَرَفَعَ أَبَوَيْهِ عَلَى الْعَرْشِ وَخَرُّوا لَهُ سُجَّدًا ۖ وَقَالَ يَا أَبَتِ هَٰذَا تَأْوِيلُ رُؤْيَايَ مِن قَبْلُ قَدْ جَعَلَهَا رَبِّي حَقًّا ۖ وَقَدْ أَحْسَنَ بِي إِذْ أَخْرَجَنِي مِنَ السِّجْنِ وَجَاءَ بِكُم مِّنَ الْبَدْوِ مِن بَعْدِ أَن نَّزَغَ الشَّيْطَانُ بَيْنِي وَبَيْنَ إِخْوَتِي ۚ إِنَّ رَبِّي لَطِيفٌ لِّمَا يَشَاءُ ۚ إِنَّهُ هُوَ الْعَلِيمُ الْحَكِيمُ ( 100 ) Yusuf (Joseph ) - Ayaa 100
Han tok foreldrene opp til seg på tronen. Alle kastet seg ned for ham i ærefrykt. Han sa: «Far, dette er betydningen av mitt drømmesyn for lenge siden. Herren har gjort det til sannhet! Han viste meg godhet da Han befridde meg fra fengselet, og på nytt da Han førte dere hit fra ørkenen etter at Satan hadde sådd uvennskap mellom meg og mine brødre. Herren finner utvei for det Han vil! Han er den Allvitende, den Vise.
رَبِّ قَدْ آتَيْتَنِي مِنَ الْمُلْكِ وَعَلَّمْتَنِي مِن تَأْوِيلِ الْأَحَادِيثِ ۚ فَاطِرَ السَّمَاوَاتِ وَالْأَرْضِ أَنتَ وَلِيِّي فِي الدُّنْيَا وَالْآخِرَةِ ۖ تَوَفَّنِي مُسْلِمًا وَأَلْحِقْنِي بِالصَّالِحِينَ ( 101 ) Yusuf (Joseph ) - Ayaa 101
Herre, Du har gitt meg herredømme, og Du har lært meg å tyde hendingene. Himlenes og jordens skaper, Du er min venn og beskytter, i denne verden og den hinsidige. Ta imot meg som Deg hengiven, og foren meg med de rettferdige!»
ذَٰلِكَ مِنْ أَنبَاءِ الْغَيْبِ نُوحِيهِ إِلَيْكَ ۖ وَمَا كُنتَ لَدَيْهِمْ إِذْ أَجْمَعُوا أَمْرَهُمْ وَهُمْ يَمْكُرُونَ ( 102 ) Yusuf (Joseph ) - Ayaa 102
Dette hører til beretningen fra det skjulte, som Vi åpenbarer deg. Du var ikke hos brødrene da de enedes om sin plan og la opp råd.
وَمَا أَكْثَرُ النَّاسِ وَلَوْ حَرَصْتَ بِمُؤْمِنِينَ ( 103 ) Yusuf (Joseph ) - Ayaa 103
Men folk flest tror ikke, hvor meget du enn ønsker det.
وَمَا تَسْأَلُهُمْ عَلَيْهِ مِنْ أَجْرٍ ۚ إِنْ هُوَ إِلَّا ذِكْرٌ لِّلْعَالَمِينَ ( 104 ) Yusuf (Joseph ) - Ayaa 104
Du ber dem ikke om lønn for det du gjør. Det er bare tale om en påminnelse til all verden.
وَكَأَيِّن مِّنْ آيَةٍ فِي السَّمَاوَاتِ وَالْأَرْضِ يَمُرُّونَ عَلَيْهَا وَهُمْ عَنْهَا مُعْرِضُونَ ( 105 ) Yusuf (Joseph ) - Ayaa 105
Hvor mange jærtegn er det ikke i himlene og på jord som de går forbi, og vender seg bort fra?
وَمَا يُؤْمِنُ أَكْثَرُهُم بِاللَّهِ إِلَّا وَهُم مُّشْرِكُونَ ( 106 ) Yusuf (Joseph ) - Ayaa 106
De fleste tror ikke på Gud, uten samtidig å gi Ham medguder.
أَفَأَمِنُوا أَن تَأْتِيَهُمْ غَاشِيَةٌ مِّنْ عَذَابِ اللَّهِ أَوْ تَأْتِيَهُمُ السَّاعَةُ بَغْتَةً وَهُمْ لَا يَشْعُرُونَ ( 107 ) Yusuf (Joseph ) - Ayaa 107
Føler de seg sikre mot en Guds straffedom som overdekker? Eller at timen plutselig inntreffer? Mens de intet aner?
قُلْ هَٰذِهِ سَبِيلِي أَدْعُو إِلَى اللَّهِ ۚ عَلَىٰ بَصِيرَةٍ أَنَا وَمَنِ اتَّبَعَنِي ۖ وَسُبْحَانَ اللَّهِ وَمَا أَنَا مِنَ الْمُشْرِكِينَ ( 108 ) Yusuf (Joseph ) - Ayaa 108
Si: «Dette er min vei. Jeg kaller til Gud, og bygger på klarsyn og innsikt, jeg og de som følger meg. Gud være lovet. Jeg er ingen avgudsdyrker!»
وَمَا أَرْسَلْنَا مِن قَبْلِكَ إِلَّا رِجَالًا نُّوحِي إِلَيْهِم مِّنْ أَهْلِ الْقُرَىٰ ۗ أَفَلَمْ يَسِيرُوا فِي الْأَرْضِ فَيَنظُرُوا كَيْفَ كَانَ عَاقِبَةُ الَّذِينَ مِن قَبْلِهِمْ ۗ وَلَدَارُ الْآخِرَةِ خَيْرٌ لِّلَّذِينَ اتَّقَوْا ۗ أَفَلَا تَعْقِلُونَ ( 109 ) Yusuf (Joseph ) - Ayaa 109
Før din tid sendte Vi bare menn fra byene som Vi gav åpenbaringer. Har de ikke dratt omkring på jorden, og sett hva enden ble for folk som levde før dem. Sannelig, evighetens hjem er bedre for de gudfryktige. Forstår dere da ikke?
حَتَّىٰ إِذَا اسْتَيْأَسَ الرُّسُلُ وَظَنُّوا أَنَّهُمْ قَدْ كُذِبُوا جَاءَهُمْ نَصْرُنَا فَنُجِّيَ مَن نَّشَاءُ ۖ وَلَا يُرَدُّ بَأْسُنَا عَنِ الْقَوْمِ الْمُجْرِمِينَ ( 110 ) Yusuf (Joseph ) - Ayaa 110
Men da sendebudene ble grepet av mismot, og tenkte at de kanskje hadde blitt forledet, da kom Vår hjelp til dem! Og alle ble reddet som Vi bestemte. Vår voldsmakt mot syndige mennesker kan ikke stanses!
لَقَدْ كَانَ فِي قَصَصِهِمْ عِبْرَةٌ لِّأُولِي الْأَلْبَابِ ۗ مَا كَانَ حَدِيثًا يُفْتَرَىٰ وَلَٰكِن تَصْدِيقَ الَّذِي بَيْنَ يَدَيْهِ وَتَفْصِيلَ كُلِّ شَيْءٍ وَهُدًى وَرَحْمَةً لِّقَوْمٍ يُؤْمِنُونَ ( 111 ) Yusuf (Joseph ) - Ayaa 111
I beretningen om dem er visselig noe å lære for dem som har hjertets forstand. Dette er ingen oppdiktet historie, men en stadfestelse av det som foreligger fra før, og en utlegging av det hele, som ledelse og nådesbevisning for folk som tror.

Random Books