Norske
Sorah Al-Waqi'ah ( The Event ) - Verses Number 96
إِذَا وَقَعَتِ الْوَاقِعَةُ 
( 1 )  
Når begivenheten inntreffer,
لَيْسَ لِوَقْعَتِهَا كَاذِبَةٌ 
( 2 )  
kan det ikke benektes at den inntreffer.
خَافِضَةٌ رَّافِعَةٌ 
( 3 )  
Den fornedrer og opphøyer.
إِذَا رُجَّتِ الْأَرْضُ رَجًّا 
( 4 )  
Når jorden rystes i en veldig skaking,
وَبُسَّتِ الْجِبَالُ بَسًّا 
( 5 )  
når fjellene smuldres til smuler,
فَكَانَتْ هَبَاءً مُّنبَثًّا 
( 6 )  
og blir som oppvirvlet støv,
وَكُنتُمْ أَزْوَاجًا ثَلَاثَةً 
( 7 )  
da blir dere av tre slag:
فَأَصْحَابُ الْمَيْمَنَةِ مَا أَصْحَابُ الْمَيْمَنَةِ 
( 8 )  
De til høyre, hva med dem til høyre?
وَأَصْحَابُ الْمَشْأَمَةِ مَا أَصْحَابُ الْمَشْأَمَةِ 
( 9 )  
De til venstre, hva med dem til venstre?
وَالسَّابِقُونَ السَّابِقُونَ 
( 10 )  
Og de som ligger først i løpet? De som ligger først i løpet
أُولَٰئِكَ الْمُقَرَّبُونَ 
( 11 )  
– disse er det som kommer i Herrens nærhet,
فِي جَنَّاتِ النَّعِيمِ 
( 12 )  
i lykksalighetens haver.
ثُلَّةٌ مِّنَ الْأَوَّلِينَ 
( 13 )  
En stor flokk fra tidligere tider,
وَقَلِيلٌ مِّنَ الْآخِرِينَ 
( 14 )  
men få fra de senere.
عَلَىٰ سُرُرٍ مَّوْضُونَةٍ 
( 15 )  
På pyntede benker hviler de
مُّتَّكِئِينَ عَلَيْهَا مُتَقَابِلِينَ 
( 16 )  
overfor hverandre,
يَطُوفُ عَلَيْهِمْ وِلْدَانٌ مُّخَلَّدُونَ 
( 17 )  
mens evig unge gutter går rundt blant dem
بِأَكْوَابٍ وَأَبَارِيقَ وَكَأْسٍ مِّن مَّعِينٍ 
( 18 )  
med skåler og krus og beger med den klareste drikk,
لَّا يُصَدَّعُونَ عَنْهَا وَلَا يُنزِفُونَ 
( 19 )  
som man ikke får vondt i hodet eller mister vettet av,
وَفَاكِهَةٍ مِّمَّا يَتَخَيَّرُونَ 
( 20 )  
med slike frukter som de velger seg ut,
وَلَحْمِ طَيْرٍ مِّمَّا يَشْتَهُونَ 
( 21 )  
og kjøtt og fugl som de ønsker seg.
وَحُورٌ عِينٌ 
( 22 )  
Og storøyde kvinner er der,
كَأَمْثَالِ اللُّؤْلُؤِ الْمَكْنُونِ 
( 23 )  
lik vel forvarte perler.
جَزَاءً بِمَا كَانُوا يَعْمَلُونَ 
( 24 )  
Som belønning for deres innsats.
لَا يَسْمَعُونَ فِيهَا لَغْوًا وَلَا تَأْثِيمًا 
( 25 )  
Der skal de ikke høre tomt snakk, og ingen bebreidelser,
إِلَّا قِيلًا سَلَامًا سَلَامًا 
( 26 )  
bare ordene: «Fred, fred!»
وَأَصْحَابُ الْيَمِينِ مَا أَصْحَابُ الْيَمِينِ 
( 27 )  
Og de til høyre, hva med dem til høyre?
فِي سِدْرٍ مَّخْضُودٍ 
( 28 )  
Blant tornefrie lotustrær
وَطَلْحٍ مَّنضُودٍ 
( 29 )  
og tette akasier,
وَظِلٍّ مَّمْدُودٍ 
( 30 )  
utstrakt skygge
وَمَاءٍ مَّسْكُوبٍ 
( 31 )  
og sprudlende vann,
وَفَاكِهَةٍ كَثِيرَةٍ 
( 32 )  
frukt i overflod,
لَّا مَقْطُوعَةٍ وَلَا مَمْنُوعَةٍ 
( 33 )  
alltid for hånden og fri til å ta av,
وَفُرُشٍ مَّرْفُوعَةٍ 
( 34 )  
på opphøyde leier.
إِنَّا أَنشَأْنَاهُنَّ إِنشَاءً 
( 35 )  
Fullkomne har Vi skapt dem, paradisets kvinner,
فَجَعَلْنَاهُنَّ أَبْكَارًا 
( 36 )  
som plettfrie jomfruer,
عُرُبًا أَتْرَابًا 
( 37 )  
ømme og kjærlige, jevngamle
لِّأَصْحَابِ الْيَمِينِ 
( 38 )  
med dem til høyre,
ثُلَّةٌ مِّنَ الْأَوَّلِينَ 
( 39 )  
– en stor flokk fra tidligere tider,
وَثُلَّةٌ مِّنَ الْآخِرِينَ 
( 40 )  
og en stor flokk fra de senere.
وَأَصْحَابُ الشِّمَالِ مَا أَصْحَابُ الشِّمَالِ 
( 41 )  
Og de til venstre, hva med dem til venstre?
فِي سَمُومٍ وَحَمِيمٍ 
( 42 )  
I het, kvelende vind og skåldende vann,
وَظِلٍّ مِّن يَحْمُومٍ 
( 43 )  
i skygge av kullsvart røyk,
لَّا بَارِدٍ وَلَا كَرِيمٍ 
( 44 )  
som ikke svaler, og ikke er til behag.
إِنَّهُمْ كَانُوا قَبْلَ ذَٰلِكَ مُتْرَفِينَ 
( 45 )  
Tidligere levde de et liv i vellevnet,
وَكَانُوا يُصِرُّونَ عَلَى الْحِنثِ الْعَظِيمِ 
( 46 )  
og turet frem i stor synd,
وَكَانُوا يَقُولُونَ أَئِذَا مِتْنَا وَكُنَّا تُرَابًا وَعِظَامًا أَإِنَّا لَمَبْعُوثُونَ 
( 47 )  
og pleide å si: «Når vi er døde og blitt til støv og tørre ben, skal vi da oppstå?
أَوَآبَاؤُنَا الْأَوَّلُونَ 
( 48 )  
Og henfarne fedre også?»
قُلْ إِنَّ الْأَوَّلِينَ وَالْآخِرِينَ 
( 49 )  
Si: «Både de første og de siste,
لَمَجْمُوعُونَ إِلَىٰ مِيقَاتِ يَوْمٍ مَّعْلُومٍ 
( 50 )  
alle vil bli samlet, til fastsatt tid en bestemt dag.»
ثُمَّ إِنَّكُمْ أَيُّهَا الضَّالُّونَ الْمُكَذِّبُونَ 
( 51 )  
Da vil dere som farer vill og holder sannhet for løgn,
لَآكِلُونَ مِن شَجَرٍ مِّن زَقُّومٍ 
( 52 )  
få spise av Zaqqum-treet.
فَمَالِئُونَ مِنْهَا الْبُطُونَ 
( 53 )  
Fylle magen av det,
فَشَارِبُونَ عَلَيْهِ مِنَ الْحَمِيمِ 
( 54 )  
og drikke kokende vann ved siden av.
فَشَارِبُونَ شُرْبَ الْهِيمِ 
( 55 )  
Og dere vil drikke som uttørstede kameler.
هَٰذَا نُزُلُهُمْ يَوْمَ الدِّينِ 
( 56 )  
Dette er deres velkomsthilsen på dommens dag!
نَحْنُ خَلَقْنَاكُمْ فَلَوْلَا تُصَدِّقُونَ 
( 57 )  
Det er Vi som har skapt dere! Hvorfor anser dere ikke dette for sant?
أَفَرَأَيْتُم مَّا تُمْنُونَ 
( 58 )  
Hva med sæddråpene som dere avgir!
أَأَنتُمْ تَخْلُقُونَهُ أَمْ نَحْنُ الْخَالِقُونَ 
( 59 )  
Har dere skapt dem? Eller er Vi skaperen?
نَحْنُ قَدَّرْنَا بَيْنَكُمُ الْمَوْتَ وَمَا نَحْنُ بِمَسْبُوقِينَ 
( 60 )  
Vi har fastsatt døden for dere, ingen kan foregripe Oss,
عَلَىٰ أَن نُّبَدِّلَ أَمْثَالَكُمْ وَنُنشِئَكُمْ فِي مَا لَا تَعْلَمُونَ 
( 61 )  
for å skifte dere ut med deres like og la dere oppstå i en skikkelse dere ikke kjenner.
وَلَقَدْ عَلِمْتُمُ النَّشْأَةَ الْأُولَىٰ فَلَوْلَا تَذَكَّرُونَ 
( 62 )  
Dere er kjent med den første oppståen (fødsel). Hvorfor tenker dere ikke etter?
أَفَرَأَيْتُم مَّا تَحْرُثُونَ 
( 63 )  
Har dere tenkt over jorden dere dyrker?
أَأَنتُمْ تَزْرَعُونَهُ أَمْ نَحْنُ الزَّارِعُونَ 
( 64 )  
Er det dere som står bak utsæden, eller er det Vi som sår?
لَوْ نَشَاءُ لَجَعَلْنَاهُ حُطَامًا فَظَلْتُمْ تَفَكَّهُونَ 
( 65 )  
Om Vi ville, kunne Vi gjøre den til en unyttig vekst, og dere ville utbryte:
إِنَّا لَمُغْرَمُونَ 
( 66 )  
«Vi er ruinert!»
بَلْ نَحْنُ مَحْرُومُونَ 
( 67 )  
«Vi er plyndret!»
أَفَرَأَيْتُمُ الْمَاءَ الَّذِي تَشْرَبُونَ 
( 68 )  
Har dere tenkt over vannet som dere drikker?
أَأَنتُمْ أَنزَلْتُمُوهُ مِنَ الْمُزْنِ أَمْ نَحْنُ الْمُنزِلُونَ 
( 69 )  
Er det dere som sender det ned fra skyene? Eller er det Vi som sender det?
لَوْ نَشَاءُ جَعَلْنَاهُ أُجَاجًا فَلَوْلَا تَشْكُرُونَ 
( 70 )  
Om Vi ville, kunne Vi gjøre det udrikkelig! Hvorfor er dere da ikke takknemlige?
أَفَرَأَيْتُمُ النَّارَ الَّتِي تُورُونَ 
( 71 )  
Har dere tenkt over ilden, som dere tenner?
أَأَنتُمْ أَنشَأْتُمْ شَجَرَتَهَا أَمْ نَحْنُ الْمُنشِئُونَ 
( 72 )  
Har dere frembrakt dens brensel? Eller Vi?
نَحْنُ جَعَلْنَاهَا تَذْكِرَةً وَمَتَاعًا لِّلْمُقْوِينَ 
( 73 )  
Det er Vi som har gjort dette, som en påminnelse, og til nytte for dem som er i ørkenen.
فَسَبِّحْ بِاسْمِ رَبِّكَ الْعَظِيمِ 
( 74 )  
Så pris din Herre den Veldiges navn.
فَلَا أُقْسِمُ بِمَوَاقِعِ النُّجُومِ 
( 75 )  
Nei, jeg sverger ved stjernenes nedgang,
وَإِنَّهُ لَقَسَمٌ لَّوْ تَعْلَمُونَ عَظِيمٌ 
( 76 )  
og dette er en stor ed, om dere bare hadde visst.
إِنَّهُ لَقُرْآنٌ كَرِيمٌ 
( 77 )  
Dette er en kostelig Koran
فِي كِتَابٍ مَّكْنُونٍ 
( 78 )  
som finnes i en vel forvart Bok!
لَّا يَمَسُّهُ إِلَّا الْمُطَهَّرُونَ 
( 79 )  
Bare de rene får røre den!
تَنزِيلٌ مِّن رَّبِّ الْعَالَمِينَ 
( 80 )  
En åpenbaring fra all verdens Herre!
أَفَبِهَٰذَا الْحَدِيثِ أَنتُم مُّدْهِنُونَ 
( 81 )  
Skulle dere da forsmå denne forkynnelse?
وَتَجْعَلُونَ رِزْقَكُمْ أَنَّكُمْ تُكَذِّبُونَ 
( 82 )  
Og gjøre det til en livssak å erklære den for løgn?
فَلَوْلَا إِذَا بَلَغَتِ الْحُلْقُومَ 
( 83 )  
Når den døende har sjelen oppe i halsen,
وَأَنتُمْ حِينَئِذٍ تَنظُرُونَ 
( 84 )  
mens dere står og ser på,
وَنَحْنُ أَقْرَبُ إِلَيْهِ مِنكُمْ وَلَٰكِن لَّا تُبْصِرُونَ 
( 85 )  
men Vi er ham nærmere enn dere, uten at dere ser det,
فَلَوْلَا إِن كُنتُمْ غَيْرَ مَدِينِينَ 
( 86 )  
så, hvis dere ikke var Oss underlagt,
تَرْجِعُونَهَا إِن كُنتُمْ صَادِقِينَ 
( 87 )  
hvorfor bringer dere da ikke hans sjel tilbake, om dere snakker sant?
فَأَمَّا إِن كَانَ مِنَ الْمُقَرَّبِينَ 
( 88 )  
Hvis han er av dem som får komme i Herrens nærhet,
فَرَوْحٌ وَرَيْحَانٌ وَجَنَّتُ نَعِيمٍ 
( 89 )  
en aromatisk luftning, hvile, og lykksalighetens have.
وَأَمَّا إِن كَانَ مِنْ أَصْحَابِ الْيَمِينِ 
( 90 )  
Er han av dem til høyre,
فَسَلَامٌ لَّكَ مِنْ أَصْحَابِ الْيَمِينِ 
( 91 )  
– «Fred være med deg, som er av høyre hånds flokk!»
وَأَمَّا إِن كَانَ مِنَ الْمُكَذِّبِينَ الضَّالِّينَ 
( 92 )  
Men er han av dem som holdt sannhet for løgn, og fór vill,
فَنُزُلٌ مِّنْ حَمِيمٍ 
( 93 )  
– en velkomsthilsen av kokende vann,
وَتَصْلِيَةُ جَحِيمٍ 
( 94 )  
og helvetes brann.
إِنَّ هَٰذَا لَهُوَ حَقُّ الْيَقِينِ 
( 95 )  
Dette er den visse sannhet!
فَسَبِّحْ بِاسْمِ رَبِّكَ الْعَظِيمِ 
( 96 )  
Så pris din Herre den Veldiges navn!